blondie

Jeg har tenkt aa skrive om ferien min lenge, men saa har det seg saann at jeg ble veldig syk, saa jeg har ikke klart aa gaa paa internett. Det var andre dagen i orkenen begynte jeg aa bli syk, for vel en uke siden, med feber og kvalme. Tredje dagen kjorte vi i bil i 10 timer for aa komme tilbake til Uyuni. Sand, sand og atter sand. Fra oerkenen reiste vi videre til La Paz med buss, og jeg ble bare enda daarligere. La Paz er et nydelig syn by night. Byen ligger nede i en dal, men den er omkranset med hus oppover fjellsidene (der de fattige bor). De rike bor nede i bygryta. La Paz er ogsaa omgitt av noen mektige fjell som rager vel 6000 moh. Et av de er det mest beklatrede i hele verden. Loerdagen reiste vi ut til Lago titicaca, for jeg skulle jo ha det med meg for enhver pris. Skulle kanskje ikke gjort det, for jeg kan ikke huske sist jeg var saa daarlig. Anyways. Lago titicaca er et vakkert syn, men aa komme helt til Bolivia for aa se noe saant, er vel strengt tatt ikke noedvendig for en nordmann. Jeg synes iallefall at landskapet minnet mye om det norske. Vi tok baat ut til Isla del sol (soloyen) og gikk omkring paa oya. Det var ved Lago Titicaca Thor Heyerdahl bygde sivbaatene sine og gjorde mye av sin forskning. 

Jeg har hatt Elisabeth med meg hele tiden og det er jeg veldig glad for. Hun er sykepleier paa Haukeland og har peiling. Da vi kom til La Paz gikk vi til legen. Der tok jeg blodprove og fikk antibiotika i raeva.

Jeje, i forgaars kom vi til Santa Cruz. Fem dager med soling, tenkte jeg. Jeg laa og solte meg en time foerste dagen. Det skulle jeg ikke gjort, for jeg ble flammende rod oppover begge beina og paa hendene. Saa da bar det til legen atter en gang. Det viste seg at jeg har faatt hudinfeksjon. Det er ikke noe pent for aa si det saann. Men saann er livet, sier de. Naa venter noen dager i Lima foer vi reiser hjem igjen til Norje. I Lima er det fortsatt varmt. Tempen ligger paa rundt 20 grader, tenker jeg. Det blir nok en kald overgang aa komme til Norge. Men det er naa jeg forsaavidt vant med etter aa ha bodd i Andesfjellene i fem mnd. Naar vi kommer hjem har vi noen dager hjemme foer vi begynner igjen paa Hald mandag 8. mai. Jepp, saa saann er det dere....

Salar de Uyuni er med sine 12.000 km² verdens storste saltoverflate. Den befinner seg paa 3650 meters hoyde soervest i Bolivia , syv timers kjoretur fra potosi.

For 40 000 aar siden var omraadet en del al Minchin innsjoen, en svaer prehistorisk innsjo. Da denne torket inn, etterlot den seg to moderne innsjoer, Lagos Poopó og Uru Uru, og to svaert store saltorkener, Coipasa og den enda storre Uyuni. Uyuni er mer eller mindre 300 ganger storre enn den kjente Bonneville Salt Flats i USA.

Salar de Uyuni inneholder 10 milliarder tonn salt.  Hver november er den hekkeplass for soeramerikanske flamingoer fra Chile, James og Andes.

yes

Etter Dinosaur besoket tok vi en taxi og cruiset soerover til Potosi. Det er verdens hoyesteliggende by med sine 4090 moh. (Det er bikkjekaldt her oppe. har akkurat kjopt hue, sokker og kneleggere av lama ull.) Maa bare faat tilfoye at landskapet underveis var vakkert. Hoye fjell og lange savanner aa langt oyet kunne se. Potosi ble grunnlagt i 1546 etter oppdagelsen av en store solvforekomster i Cerro Rico. Det ble snart en av de riketste og storste byene i Amerika. Spanjolene var ikke sein med aa sette sine foetter her og millioner av afrikanske slaver og indianere visnet i gruvene i de tre aarhundrene under kolonistyret. Indianerne arbeidet under elendige arbeidsforhold og ble utsatt for en hel del giftige gasser. Pga mangel paa slaver importerte de svarte slaver fra Afrika. Disse jobbet imidlertid utenfor gruvene med aa pakke og sende solevet. De kunne ikke jobbe inne i gruvene for de var hverken vant til hoyden eller kulden. Paa 1800- tallet begynte det sotre solveventyret aa ta slutt og dette forste til en okonimisk nedgang.  I tilleg til at spanjolene fraktet soelvet til Spania drev de ogsaa handel her i Amerika. Spesielt paa steder som Potosi, der frukt, kaffe, sukker, ris ol var vanskelig tilgjengelig var de villig til aa betale dyrt for slike varer.

Arbeidmetodene i gruvene har ikke endret seg mye siden kolonitiden og er hele forferdelige. De fleste gruvearbeiderne doer i 40-aarene av silicosis. Men mange har ikke noe valg og i dag jobber det vel 7000 msk i gruvene, derav 1000 barn. De lever av den fortjenesten de faar ved aa selge det de klarer aa utvinne. 2% av fortjenesten gaar til gruveledelsen.

Dens rike historie er fremdelses aa se i de trange gatene, byarktitekturen med sitt kolonistiske preg og sine mange kirker som gjor Potosi til en av UNESCO World Heritage byer.

Da vi kom fram sto et museumsbesok i "La real de la moneda" for tur. Det er et av Latin Amerikas fineste museer.

ja, naa er jeg paa ferie i bolivia. Jeg kom til Santa ruz for noen dager siden og moette Elisabeth, Kristina og tanten hennes (tante Birgit). Jeg fikk med meg et besok paa Alalay, barnehjemmet fro gatebarn der Elisabeth og Kristina har vaert voluntorer. Det ligger ca en time utenfor sentrum i jungelaktige omgivelser. Vi var der ute hele dagen og da vi forlot Alalay foelte jeg at jeg hadde vaert der i mange mnd. og kjente hele gjengen. Flotte unger! 

Nok om det. Sammen med E, K og tante B, reiser jeg nedover i Bolivia. Vi har rukket aa tilbakelegge Sucre, som er Bolivias fineste by. I dag tidlig reiste vi ut til Hallorco, der verdens stoerste funn av dinosaurspor befinner seg.  Det var i 1994 at arbeidere ved sementfabrikken, der herligheten er aa finne, ved en tilfeldighet oppdaget dinosaurfotavtrykk. Fotsporene gaar oppover en fjellvegg, dvs vertikalt. Det skal visst ha vaert et jordskjelv eller noe ligende og hele fjellblokken med sporene har skutt i vaeret.  De deler "dinosaurtiden" inn i tre forskjellige epoker. Fotsporene vi saa i dag var fra "Jurassic tiden". Jeg tok bilde av haanden min inni et fotavtrykk til en brontosaurus eller noe. Det var litt kult. Det fantes visstnok to typer dinosaurer, carni og herbie. Interessant. Sucre var paa denne tiden en stor lagune med omkringliggende vulkaner. Det er utrbruddet eller lavaen fra en av disse som har gjort at fotsporene har blitt bevart. Fotavtrykket til en av disse kanonsvaere planteeterne skal har vaert hele 140 cm i lengden, bakfoten maalte 80 cm, mens framfoten maalte 60 cm. Store dyr med andre ord...Men jeg vet aerlig talt ikk om jeg skal tro paa noe av det her, for visst det er saa stort og fantastisk, hvorfor har vi aldri hoert noe om det, da??? Jaja, faar la tvilen komme den det maatte gjelde til gode...